For meg er påsken fylt av duft og lukt og litt kvalme på grunn av marsipaninntaket.
Om du vil, oppfordrer jeg deg til å feire påske med lukt og smak i år. Jeg tror vi trenger det, i denne tida da verden ser ut til å ha gått av skaftet: Invitere deg sjøl eller en venn på påskefrokost med nysteikte rundstykker og eggmaling? Gå på eggejakt i hagen eller opp et fjell for å se sola danse?
Jeg er vokst med ei mor som gjemte godterifylte påskeegg natt til første påskedag. Jeg stod tidlig opp og leita i stua. Som voksen har jeg fortsatt med tradisjonen, også når jeg har vært heilt aleine i leiligheta. Jeg tar egget med i senga og setter radioen på maka styrke:
Påskemorgen
slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid;
Påskehøytida er den første og største festen i det kristne kirkeåret. I år 325 fastsatte kirkemøtet i Nikea at den første søndagen etter første fullmåne etter vårjevndøgn var rette tida for påske. Dette gjelder ennå, og den tidligste påskedagen er 23.mars og den seneste 25. april. Så viktig var påsken i den tidlige kirka, at den fikk en laaang forberedelsestid prega av alvor. På 800-tallet bestemte man at fasten skulle vare i 40 dager, med askeonsdagen som begynnelse.
Lam
I den hebraiske bibelen/Det gamle testamentet finner vi fortellinga om opphavet til påsken. Påske, eller pascha – både navnet og festen er overtatt fra den jødiske påskefeiringa som minnes utferda fra Egypt. 2 Mos kap. 12, forteller om måltid med nyslakta lam, usyra brød og bitre urter. Vi leser i vers 13 at Herren går forbi de husa som har smurt dørkarmene med blod fra lammet: «Men blodet skal være det merket som viser hvilke hus dere er i. Når jeg ser blodet, vil jeg går forbi. Ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.» (vers 13).
Fra denne fortellinga kommer det hebraiske pesach, på norsk påske, på engelsk pass-over. Dette er en tvetydig term som peker mot både passio (liding, pasjon, patos) og transitus (passasje, overgang og pilegrimsgang).
Palmegreiner
Palmesøndag innleder den stille uka. Og symbolet er palmegreiner eller kors laga av palmegreiner. Det er til minne om Jesu inntog i Jerusalem, da folk vifta med palmegreiner og ropte «Hosianna, Davids sønn.
Såpestykke
Torsdagen i den stille uke kalles skjærtorsdag, navnet kommer av skjær, rense. I evangeliet etter Johannes leser vi hvordan Jesus vasker føtter og ber vennene om å gjøre det samme. På denne dagen pleier jeg å sette fram et vaskefat med lavendelolje oppi. Jeg leser om innstiftelsen av det vi kaller nattverden, og jeg leser fra Johannesevangeliet kap. 13, om hvor overaska disiplene blei når Jesus ville vaske føttene deres. Det er til minne om fotvaskinga, at såpestykke er dagens symbol.
I flere kirker dekker man langbord i kirkerommet denne torsdagskvelden. Vi spiser et kveldsmåltid sammen og avslutter det hele med nattverd rundt bordet.
På engelsk heter skjærtorsdag maundy thursday . Det kommer fra mandatum som betyr bud og referansen er fra fotvaskinga der Jesus sier: «Et nytt bud gir jeg dere, dere skal elske hverandre».
Gripekors
Langfredag er kors-dagen og Golgata-dagen. Denne dagen setter søkelys på korset og bønnene er alvorstunge. Korset er tortur og drap.
Mange steder i verden kommer korset ut av kirkerommet denne dagen. I områder i Italia har nær sagt hver eneste by sin Via Crusis. Tradisjonen korsvandring her i Norge, starta i Trondheim på 1980-talet og nå vil vi på langfredag ettermiddag i flere av de større byene, støte på en sammensatt folkemengde som synger, sier fram forbønner og bærer et stort kors gjennom gatene. Mange steder gjør en dette fra klokka tolv til tre, de timene en meinte Jesus hang på korset.
«Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig?»
«Jeg tørster.» «Det er fullbrakt.»
«Fader! I dine hender overgir jeg min ånd!»
Sol, påskehare og egg
Etter lange dager med korsvandring, og/eller stille alvor, kommer søndagsmorgenen. Første påskedagsmorgen er den aller viktigste dagen i kirka og den dagen det er knytta flest tradisjoner til. Noen steder i landet er det tradisjon å gå opp på en høyde for å fange solen i det hun stiger opp. Det sies at solen danser.
På Jæren brenner de bål langs stranden påskemorgen. Der er det tradisjon for å dra ned til sjøen å koke påskeegg. Jeg spiser påskeegg med godt i og jeg har gjemt egg i stua som vi leter etter når vi våkner.
Egget som symboliserer Jesu oppstandelse er et av våre mest utbrete påskesymbol. Påskeharen er ikke så utbredt, men han er også et gammelt symbol for fruktbarhet. Påskeharen som eggeutlegger skal ha opprinnelse i gammel keltisk eller tysk folketro, og Osterhare blir nevnt i tekst første gang omkring 1680-tallet. Den amerikanske Easter Bunny, egentlig påskekanin, ble innført av tyske immigranter på 1800-tallet. I disse landene er tradisjon for at barna påskedagen leter etter påskeegg som påskeharen skal ha gjemt i huset eller hagen.
Gjennom det harde skallet – grava – bryter Kristi liv frem. Sannsynligvis er det egget, eller kyllingen som utkommer av egget, som har gitt påska den gule fargen. En europeisk skikk er å male egget, det kan være barna som måler eller som i Øst-Europa hvor eggemåling er en stor kunstart. Vi kan og koke eggene sammen med urter for å gi farge. Med rødbeter blir det røde egg, løkskall gir en gulbrun farge, einerkvister gjør de brune, i spinatvann blir de grønne og med rødkål blir de lysblåe. Det går an å blåse ut innholdet i egget og henge de opp som dekor.
En skikkeleg frukost med nysteikte, duftende rundstykke og egg, litt marsipan til slutt kanskje?
God påske!